Ved tap av en eller flere tenner har vi ulike metoder for å erstatte disse. Tradisjonelt har erstatning med broer og proteser vært de mest vanlige løsningene. I dag vil det korrekte behandlingsvalg for en tapt tann svært ofte være et singelt implantat. Ved tap av flere tenner vil implantatbehandling også i mange tilfeller være førstevalget. I tannløse kjever kan ulike former for kombinasjoner av proteser/implantater gi pasienten et funksjonelt og estetisk godt resultat.
Behandling med tannimplantater er en godt dokumentert og svært ofte benyttet behandlingsmetode ved tanntap. Erfaringene med denne type arbeider strekkes seg over 40 år tilbake i tid.
Manglende tann høyreoverkjeve
Implantat
Røntgenbilde manglende tann
Røntgenbilde implantat
Implantatet består av en titanskrue med gjenger som opereres inn i kjevebenet under lokalbedøvelse på den tapte tannens plass, og dermed fungerer som en kunstig rot. Titanskruen kalles en fikstur, og kommer i forskjellige bredder og utforminger. På fiksturen vil det etter tilheling skrus i en distanse(mellomledd) og deretter vil en krone skrus eller sementeres på plass. Der det er mulig ønsker vi oss en krone skrudd på. Da kan den også skrus av senere om nødvendig, noe som ikke er mulig med en sementert løsning. Av estetiske hensyn kan sementerte løsninger noen ganger være å foretrekke. Den kunstige titanroten skal gro fast i benet gjennom det vi kaller osseointegrasjon, eller integrering i ben, før det kan belastes med en krone. Dette tar ca. 3 måneder, litt avhengig av benkvalitet og om det er i over- eller underkjeven. Hvis en tann nylig er trukket og tanntapet skal erstattes med implantat må området gro i ca. 3 måneder før implantatet settes inn. Det betyr at behandlingen kan strekke seg over noe tid. I ventetiden kan det for noen være aktuelt med en midlertidig protese, mens andre vil klare seg helt fint uten.
Hvem er egnet for implantatbehandling?
Vellykkethetsgraden for denne type behandling hos friske voksne pasienter er svært høy. Høy alder er ingen hindring for å få implantater. Har pasienten for eksempel en hel løs underkjeveprotese, vil behandling med to implantater i underkjeven gi mulighet for å ” klikke” protesen fast, noe som kan gi svært mye bedre livskvalitet, da hele underkjeveproteser ofte sitter dårlig. Dette er fordi en tannløs kjevekam vil ikke få belastning på normal måte, og dermed vil benet forsvinne i større eller mindre grad. Stort sett vil personer med kroniske sykdommer kunne få tannimplantater. Noen generelle sykdommer, medisinering og røyking vil kunne tale mot behandling med implantat, så det er viktig at ditt helseskjema er korrekt utfylt. Lokale faktorer som benkvalitet, benkvantitet og nærhet til anatomiske strukturer (bihuler, nesehule, nerver og blodårer)må kartlegges før innsetting. Implantatets plassering på kjevekammen er avgjørende for hvordan toppkonstruksjonen vil bli, så god planlegging er viktig.
Vedlikehold
Et tannimplantat er festet til kjevebenet på en annen måte en en tann. Fra tannen til kjevebenet går det fibre, som gir tannen en viss bevegelighet i flere retninger. Dette er blant annet grunnen til at vi kan flytte på tenner med regulering. Tannen har i tillegg en sentral nerve og blodgjennomstrømning som gir beskjed om trykk og smerte, slik at tyggekraften kan reguleres og skader unngås. Implantatet er direkte integrert i benet, og har ikke samme type fibre mot kjevebenet. Det kan derfor ikke flyttes når det først er integrert, og er heller ikke like følsomt for kraftbelastninger som en tann. Implantat skal derfor ikke settes inn hos unge mennesker før kjeveveksten er avsluttet. Implantater er utsatt for bakterier fra munnhulen, og renholdet er særdeles viktig for at behandlingen skal være vellykket på lang sikt.
Komplikasjoner rundt implantatbehanling kan skje på alle nivåer; kirurgisk, på distansenivå, på toppkonstruksjonsnivå og i vedlikeholdsfasen. De fleste komplikasjoner kan løses underveis, men de alvorligste kan føre til at implantatet går tapt. Det gjelder spesielt infeksjon rundt implantatet kalt peri-implantitt. Optimalt renhold er viktig for å unngå dette. Etter 5 år viser noen studier at mellom 5-10 % av implantatene kan gå tapt, og ytterligere noen etter 10 år. Godt renhold og jevnlig oppfølging er viktig for å unngå tap.