Fluorbruk

Allerede i 1930-årene hadde forskning vist at fluorid i drikkevannet  kunne gi lavere forekomst av karies. For høy konsentrasjon ga forstyrrelser i tannutviklingen(dental fluorose). Forsøk på å redusere utbredelsen av karies/hull i tennene ble startet allerede i 1945 i USA. Det dreide seg om vannfluorideringsprosjekt i stor skala med rett konsentrasjon av fluor. Det viste seg veldig effektivt, og kariesforekomsten hos barn ble redusert med ca. 50 %. Ingen uheldige bivirkninger ble rapportert. Instruksjon i renhold (uten fluorid), bruk av sorbitol og xylitol for å minske bruken av sukkrose var ikke effektivt for å få ned kariesforekomsten. Kariesforekomsten var svært høy i industriland på 50-og 60-tallet.

I Norge ble fluorskyll- og børsteprogram innført i flere kommuner på denne tiden. Utover 70- og 80-tallet økte bruker av fluortannpasta- og tabletter. Dagens 18 åringer har en kariesreduksjon på 85-90 % i forhold til i 1970.

Ved overforbruk av fluorid når tennene dannes kan dental fluorose bli resultatet. Risikogrensen for dental fluorose er daglig inntak av 0,03-0,04 mg fluorid per kilo kroppsvekt. Det kreves større doser for kosmetisk skjemmende effekt. Barn under 3 år skal ikke ha  fluortabletter i tillegg til tannpasta med fluorid, men de kan ta det i stedet. Tabletten må da ikke svelget hel.  Kariesfrie barn trenger ikke fluortabletter i tillegg til to ganger daglig puss med fluortannpasta.

Det er ingen holdepunkter for at det kan utvikles skjelettfluorose eller andre alvorlige bivirkninger ved anbefalt kariesprofylaktisk bruk av fluorid.