studenterlunden.no | Kjeveleddsproblematikk / TMD
15774
page-template,page-template-full_width,page-template-full_width-php,page,page-id-15774,cookies-set,cookies-accepted,ajax_fade,page_not_loaded,,no_animation_on_touch,qode-title-hidden,qode_grid_1300,hide_top_bar_on_mobile_header,qode-theme-ver-13.9,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive

Kjeveleddsproblematikk / TMD

Kjeveleddsproblemer / Temporomandibulærdysfunksjon (TMD)

Kjeveleddsproblemer / Temporomandibulærdysfunksjon (TMD)

Under betegnelsen kjeveleddsproblemer  finner vi myalgi (muskelsmerter lokalt), artralgi (smerter i kjeveleddet), TMD-relatert hodepine, forflytning av leddskiven med normalisering (anterior diskusdisplassering med reduksjon) og kjevelåsning/forflytning av leddskiven uten normalisering/closed lock (anterior diskusdisplassering uten reduksjon), hypermobilitet av kjeven, artritt og artrose av leddet.

Antall personer med kjeveleddslidelser er ikke undersøkt i Norge, men studier fra USA viser at 40-75 % av den voksne befolkning kan ha minst et symptom fra kjeveledd eller tilstøtende muskulatur. Les mer om dette her: Tannlegetiende.

Behandlingen består ofte at øvelser, bruk av stabiliseringsskinne og noen ganger kirurgi.

Les mer om Kjeveleddsproblemer / Temporomandibulærdysfunksjon (TMD)

Det finnes mange teorier om årsakene til TMD. Ingen av disse kan i sin helhet forklare alle tegn og symptomer. Den multifaktorielle teorien sier at et eller flere av følgende kan gi TMD: Tanngnissing, hypermobilitet i ledd, artritt(inflammasjon av synovia/leddvæsken), artrose (slitasje av leddbrusk og underliggende ben), eksterne traumer (slag, fall etc. mot kjeveleddsområdet), leddskiveforflytning, ervervet feilsammenbiting, stress/muskelspenning, orale vaner og uvaner. En nøyaktig undersøkelse med systematisk registrering av funn vil være nødvendig for å stille rett diagnose, og dermed gi deg  rett behandling og veiledning.

Myalgi:

Muskelsmerter av milde til moderat grad. Tyggemuskulaturen vil være øm når man trykker på den( palpasjonsøm)Normal gapehøyde er 35-55 mm hos et voksent menneske, og denne kan være noe redusert. Sidebevegelsen til kjeven er normalt over 7 mm, og denne vil være normal ved myalgi. Ved gaping vil kjeven kunne dra mot den syke siden. Det er ønskelig å finne årsaken til den muskulære lidelse, slik at pasienten er seg bevisst denne (tannpressing/gnissing eller stress)Behandlingen kan beså av  å redusere stress, øvelser, avstå fra koffein sent på kvelden, varmebehandling, fysioterapi, betennelsesdempende medisiner over kortere periode og noen ganger hard bittskinne.

Forflytning av leddskiven:

Leddskiven kan ha kommet i en feil fremoverrettet posisjon, og ligger der når tennene biter sammen. Ved  gapebevegelse vil man kunne høre et klikk når skiven går tilbake i normal posisjon , for så å gli frem igjen ved lukking. Enkelte ganger kan leddskiven bli liggende permanent foran sin normale plassering. Da vil man kunne få en nedsatt gapehøyde (Closed lock). Behandlingen kan være som for myalgier, men om det ikke blir bedring etter få måneder kan injeksjoner i i leddet bli nødvendig.

Artrose:

Kan være resultat av skader, infeksjoner og leddskiveforskyvning. Røntgenundersøkelser vil vise endringer i leddet. Tilstanden trenger ikke gi symptomer hele tiden, men tidvis. Lyder fra leddet kan høres, gjerne skrapelyder. Mange pasienter kan bli symptomfrie ved bruk av smertestillende NSAID (f.eks ibuprofen). Injeksjoner med kortikosteroider kan bli aktuelt.

Artritt:

Hos pasienter med reumatiske lidelser kan også kjeveleddet bli affisert. Behandlingen utføres gjerne på sykehus i interdisiplinære team. Noen av pasientene kan ha glede av en bittskinne om muskulaturen også er påvirket.

Ta gjerne kontakt for en liten prat eller bestilling av time